BIKKJA!

Soooommmmer-tygge-ferrie!

Hurra meg du, idag er det mandag,

sa kjerringa og vaska tak og vegger,
raka sine legger og la seg i bløt,
hun gjorde alt, for å igjen bli søt,
Men årenes spor var dype og strenge,
om dette skulle slettes, ja det kostet penge.
Og penger det hadde hun ikke på bok,
nei livet var tøft, for en gammel krok.

Denne uhyre kjekke karen kom til verden på fredag!!!!!

Denne uhyre snasne dama er alltid digg, selv når hun tror hun er hest og eter gress.

Lazy Days.

Kamuflerer meg helst i sofa'n.

Slapp stemning om dagen. Lavtrykk og varmt syns jeg. Og dessuten tordner det. Jeg liker det ganske dårlig, og av og til tordner det når jeg er alene hjemme mens mamma er på jobb. Men det går helt fint, jeg er jo en middelaldrende dame, så jeg kan ikke frike helt ut. Lzm.

Men hvis jeg er slapp, så er mutter'n enda verre. Jeg sa jo at hun synger på tur. Og i dag var hun helt håpløst. Jeg elsker jo å snuse, og jeg er ikke fremmed for å jage fugler dersom det dukker opp noen (Båndholder anm: Dukker opp og dukker opp, Norwegians rutefly fra Bergen dukker ikke brått opp og det er ingen fugl. Tøysa.). Men hu, hu står og ser på småfugler som hopper rundt i et tre. Hu står og ser på grønne planter. Snuser ikke en gang. Bare ser. Mistenksomt. Jeg måtte vente på a. Det skjer ikke hver dag.

Hun måtte forresten vente på meg en gang. Jeg så en kjekk kar. En taus, men høyreist kar. Det kan jeg like.

Ligna på denna!

I left alone, I left the world, I was running

Mamma synger når vi er på tur. Jeg prøver å holde fokuset på snusing kombinert med snøfting og lukting, men av og til må jeg kikke opp på båndansvarlig for å se hva hu egentlig driver med. Ofte ender det at jeg bare vender tilbake til snusinga. For mamma, hu bare synger.
I dag har vi gått på tur fra Sogn og hjem. Heldigvis har jeg ikke vært der så ofte, så jeg kunne bruke veldig mye tid på å snuse. Så da kunne hu stå der da:

Remember how I said I’d come someday baby,
How I said I’d come around to see you one day,
I said I’d try to find a way to run away

I’d get away some day

And I’m gonna come someday baby,
Gonna fire on the water, hear you say,
I’m gonna fire on the water, trying to find you again and say:
I never thought I’d see you again

I never thought I’d get to be with my best friend,

Never thought I had to tell you again,

Never thought I had to tell you how I lost my mind again.

I left alone, I left the world

I was running,
To be by your side

I was dying, alone by your side

I was flying.
I came alone,

I’ve come a long way to get here,

The leaves they fall to my feet at home,

They mean nothing to me.
No no no, no no no, no no no, no no no, no no no, no no no Yeah Yeah, Yeah Yeah

Gratulerer med dagen!!!!!!!!!

Jeg har allerede vært ute og sjekka trøkket. Det var dårlig trøkk. Jeg hørte noen korps og så noen folk i fine klær, men artigere var den skumle schæferen på bakketoppen og lukta av katt ute på haugen. Dessuten ble jeg vekket så tidlig, at nå tror jeg at jeg skal sove mer. Det er digg og sove. Mutter'n har en date med prinsessehesten i Maridalen, men jeg kan ikke være med å løpe løs for det kan bli dyrt.

Stikker og slapper av.

Besøkssøndag!

Jeg er egentlig litt skeptisk til besøk. Jeg liker å ha mitt eget hus for meg selv. Pleier å sørge for at de som kommer, og da snakker jeg stort sett om de som har fire bein og snute sånn som meg, at de må sitte borte ved døra og ønske seg ut. Stua er min, og...kjøkkenet er mitt. Alt er mitt. Jeg eier faktisk hele Nordmarka og for de som lurte. 
Klokka 08.30 i dag tidlig fikk jeg besøk. Mamma styra noe veldig, hun kom nemlig hjem kun 3 timer før besøket kom. Merkelig, være ute hele natta på den måten, i regnet...!Men læll, det var Mio som kom på besøk. Egentlig så liker jeg Mio, men jeg liker jo enda bedre å være sjef. Så jeg sa fra at hagen er min, men jeg lot han være med inn. Og, han er....veldig kjekk assa!

høøøøønk

Han er liksom litt tøff, bare gikk rett inn og la seg på min faste plass!Jeg ble litt paff jeg, og litt imponert faktisk. Så, i dag er det koselig å ha besøk. Vi har gått en ørliten tur, men mamma ser ikke helt normal ut i dag, hun skjelver og ser blek ut. Jeg tror kanskje ikke det er så lurt å være ute hele natta. Man burde heller være inne og sove sånn som jeg!


peeeeeeaaace ut. legg dere på rygg og slapp a.

When MOM takes over...

If you're looking for love, get a heart made of steel
Cuz you know that love kills
Don't go messing with love, it'll hurt you for real
Don't you know that love kills?

Protect yourself cuz you'll wrack yourself
In this cold hard world, so check yourself

Marit får stjerner i øya så fort overtrekksdressen er på.

You can see your dreams and you shield yourself
'Til that one kind soul reveals itself
Mmmh and I know when you're into deep
Use to think of me sometimes

Stockholm syndrome in misery
There's a penalty for love crimes

ps:i morgen er det f e s t.

Det er 20 grader vann på Katten,

- ihvertfall er det sikkert mer enn 18.

Eller ikke. Men egentlig så bryr jeg meg ikke så veldig mye om det. Jeg elsker å bade uansett. Og i alle fall nå, for nå er det veldig varmt ute. Det er mye bedre å bade, eller ligge på kalde fliser, enn å være ute i den varme sola. Men mamma liker sola. Hun setter seg i stolen ute på plenen og ser på sola. Eller, hun har øynene lukket. Merkelig. Jeg derimot, jeg liker bedre å lukte litt på plenen og se på alle de dumme fuglene som sitter i trærne. De burde egentlig bli bjeffa på, men mamma liker ikke sååååå godt at jeg bjeffer når hun skal ha øynene igjen, så da prøver jeg å være litt stille.

Før helgen var jeg hos Dyrlegen. Ja, han heter faktisk det. Dyrlegen med stor D. Vi tar alltid buss til Dyrlegen, det er fint. Jeg elsker å kjøre buss. Jeg lurer nemlig alle til å tro at jeg er verdens søteste og snilleste hund (du er jo i grunn det da.mamma). Denne gangen var det en hel barnehage på bussen. Jeg hilser på alle, og etterpå sitter jeg pent og hører på alt det fine de menneskene sier om meg. Digg.
Inne hos Dyrlegen er det ikke like gøy. Jeg hater det høye bordet. Jeg må stå på det, og når jeg står der, skjer det alltid noe kjipt. Som regel stikker Dyrlegen meg med en sprøyte. Det gjorde Dyrlegen denne gangen og. Mamma sier jeg må få vaksine for å holde meg frisk. Jeg tviler. Jeg er jo frisk. Dumme mamma. Og dessuten hadde mamma med en pose med bæsjen min. Dyrlegen sa at jeg ikke hadde orm. Der ser dere, jeg er frisk!!!!!!!!!! :)

Vurderer å begynne med no nytt...

TeaterDvale

Sjå treet.Einsamt står det, nakent i kaldt, gullbleikt mars-gry med skarp kant av skaresnø kring foten. Dei andre tre her på sletta står samansigne i stivt bar og søv trygt i sin vinter. Men dette er annleis enn dei. For dette aleine er nakent og ventar lauv. Knuppane ligg alt som dropar tett etter kvar ein kvist. Varsamt og vàkt, urørleg står treet og ber sin skatt med veikt skin som av perler kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare. Stilt skal det vere her enno, ingen må vakne her enno, men snart, snart - - derfor ligg dette mjuke skimmer vàrt som ein lykkeleg draum over det sovande liv.            Alt på vår jord som ber knuppar og veit si fullbyrding nær, har dette skimmeret kring seg av venting og togn og draum. Så rart å ha sett det treet. Så godt å ha vore det treet - og vere det, enno ein morgon.   

Forsinket viktig blogg

Mamma er litt treig med den skrivinga av og til. Vi gjorde nemlig noe veldig fint en helg i mars.....

Vi reiste til Biri.

Hvordan kan det være så viktig?

Fordi Draumur var der!!!Og Odin selvfølgelig.Og mange mange andre. Men de var ikke så viktige å hilse på. Jeg har ikke sett Draumur siden han dro i desember i 2009. Han er en av mine valper. I oktober 2009 fikk jeg nemlig 6 valper. Draumur, Keila, Fifrild, Hjarti, Tira og Somi. 

Seks feite, en tynn.

Og når Draumur reiste til sitt nye hjem, var han jo ganske liten og søt. Han var akkurat så liten at han kunne snike seg under gjerdet hjemme hos "bestemor". Nå er han ikke liten lenger, MEN dobbelt så søt og ganske kjekk. Han var ikke så lett å kjenne igjen, men jeg tror kanskje han skjønte at jeg var mamma'n hans.

BabyDraum

Mini-StorDraum

Marit sier: Sjekk link for bilder fra mor-sønn treffet.

Bilder Draumur og Litla





ÅÅÅÅÅÅrn d r Våååååååår'n!



Nils liker våren.

Grønnkledde liker våren

Bestevenninner liker våren.

Studenter liker våren.

Okser liker våren.

Valper liker våren.

Våren er best på flatbygdene.

Ja så har det blitt vår
Så har det blitt vår i år
Og våren den er en klisjé
Den er en klisjé men hva gjør vel det

Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår i år

Og halvliteren er veldig dyr
Men på utecafe er det nok folk som kryr
Og gamle er gamle og unge er unge
Og jeg er en hyggelig fyr

Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår i år

VårStreik

Jeg er sta. Og egen. Jeg bestemmer selv når jeg vil spise. Ulempen er bare at mamma går til motkamp. Vi har diskutert maten min og spisingen min mang en gang, vi blir sjelden helt enige.
Selv om jeg selvfølgelig ikke føler meg en dag eldre enn 2 år, er realiteten en annen, faktisk. Jeg ble 7 år i fjor høst, med det fører faktisk at jeg må spise gamlis-mat. Jeg er en senior.
Og da protesterer jeg. Jeg gidder ikke å spise. Det går kjempefint, en god stund. Så blir jeg så sulten at jeg må be mamma om å hente mat til meg. Hun ekke så lettvinn dessverre.

Klassisk streikepositur fra et tidligere opprør.



Men heldigvis finner vi ofte på noe som er enda morsommere enn å spise. I dag har vi vært på en kjempefin tur langs Maridalsvannet. Jeg har faktisk vært veldig flink. Jeg var jo sulten, så jeg gjorde det meste for å få meg en bit av yndlingsgodteriet mitt.
Faktisk, så satt jeg helt stille og fulgte med på mamma når det gikk en sånn hvitbamsehund rett forbi meg. De sa jeg var flink. Det er jo ikke feil!
OG så, rett rundt svingen var det faktisk 5 andre hunder som var på tur. Mamma prøvde først å få meg til å fortsette å fokusere på henne, men hun forstod raskt at det bare var å legge på røret. Vi må nok øve litt mer. Det var veldig mange fine hunder. Jeg er jo litt skeptisk. Jeg er jo tross alt sjefen over Korsvoll/Kjelsås/Brekke. Men dissa var ikke verst. Jeg snuste og snakket med alle sammen.
Så gikk mamma og jeg og koste oss på stiene ved vannet. Jeg tittet litt på fuglene, men mamma har lært å si NEI på kurs, og egentlig er det best å være på lag med mamma.





Kan ikke klage med dette nærområdet! :)



Og når jeg kom hjem....DA SPISTE JEG MAAAAAAAAATEN MIN!

:)

PølseTirsdag!!!

I dag har mamma og jeg vært på kurs igjen sammen med blant annet Bobby og Louis og Tira.
Og, i dag hadde Ina med TO PØLSEPAKKER. TO PAKKER FULLE MED GODE PØLSER.
Selvfølgelig var det meningen at vi IKKE skulle spise dem. Veldig rare de folka, tar med masse digg mat, så legger de det på bakken og sier nei. Nei nei nei. For jeg skal liksom ikke spise pølsene, men følge med på mamma. Mamma har også godteri, noen ganger pølse, men de stooore pølsene på bakken er jo mye bedre!
Mamma er ganske morsom. Hun løper avgårde og sier: På plass på plass heeeei så flink på plass. Jeg syns det er ganske gøy, så da løper jeg ved siden av henne og ser på. Men så fort hun ikke er like ivrig, snapper jeg til meg en pølsebit!Jeg klarte minst en hel pølse til sammen i dag faktisk. Da blir ikke mamma like imponert, men jeg blir mett i magen min.

I dag ble jeg faktisk veldig sliten av treningen. Det er jo slitsomt å hele tiden passe på å gjøre det mamma vil. Nå skal jeg legge meg å sove tenkte jeg. I senga mi. Det er deilig det.

Fjorårets vårsol og en snusende dunker.

Kurstid!

"Man har ikke godt av å vite alt, sa kjerringa - hun kokte suppe på skipperens nattlue."

 

 

Men av og til er man nødt til å lære seg noe nytt, eller i alle fall bruke hodet litt mer enn vanlig. Mamma og jeg, eller kanskje mest mamma, har lenge hatt lyst til å komme i gang med å gå på kurs. Jeg klarer meg jo helt fint, jeg mener jo selv at jeg er ganske flink til det aller meste. Mamma mener nok kanskje at jeg kan høre bittelitt mer på henne. Hun syns kanskje ikke jeg overbeviser når jeg nistirrer og bjeffer etter katta under bilen eller kjefter på nabo-mopsen Maja. Hun har tendenser til å mene at jeg kan komme litt raskere på sånn innkalling av og til også.

 

Så derfor går vi på kurs. Hver tirsdag i SEKS UKER. Jeg er jo ikke så treig. Seks ganger var mye syns jeg. I går var første gangen. Og som vanlig bestemmer jeg. I går bestemte jeg over hele Sogn Videregående skole. Det ekke verst!

I alle fall de 20 første minuttene jeg var der. Så fant jeg vel ut at de tre andre hundene som var der ikke var så alle verst likvel, så jeg lot de bestemme litt og.

 

Det var veldig mye vind i går,kaldt å stå stille, så vi gikk oss en tur rundt omkring på Ullevål. Over Ring 3 på en gangbru med sånn teit metallgulv. Lett. Slålom mellom lyktestolper. Lett. Alt gjort pent i bånd. Sitte og bli. Lett. Helt til de dumme damene skulle sitte på huk. Da er jo ikke så lett å skjønne at jeg ikke skal komme bort.

 

Evil eyes på shopping i trappa på Ullevål Stadion.

Det gikk ganske fint denne første gangen, ingen umulige utfordringer. Vi skal øve på å sitte og bli til neste gang. Jeg syns jeg hørte noe om ball og. Sitte og bli mens mamma eller pappa kaster ball. Det kan jeg jo! :)

 

OG I DAG HAR MAMMA KJØPT NY HUNDEFILT TIL SENGEN MIN!!!!!!!!

Det var deilig, for jeg har mistet alle hårene mine i den forrige. Den så ut som en kopi av meg.

 

 

God kveld!!!!!!!! :)

 

Førminæjtr.

" Noen hunder med mye ”underull” kan røyte litt hele vinteren pga temperaturforskjellen mellom utendørs og innendørs."

Jeg er en hund med underull. Om det er det ingen tvil. Jeg tror kanskje mamma skulle ønske jeg hadde litt mindre underull noen ganger. Flaks for henne, snart er det ikke mer underull igjen! Hun syns kanskje ikke det er like festlig at storparten av underulla jeg hadde ligger igjen på gulvet og på alle klærne hennes, men det bryr jeg meg ikke nevneverdig om.

Sofaen får jeg ikke bruke for tia,
men folka er jo ikke hjemme hele dagen.....

Det klør veldig når all den teite pelsen skal av. Foran og bak. Mamma børster meg for å få vekk håra litt raskere. Det lugger litt så da kan det hende jeg sutrer litt. Etterpå må jeg rulle meg, og det er veldig morsomt nå som det er snø!Da kan jeg skli bortover på ryggen, og da blir mamma i godt humør igjen selv om hun har hår overalt!

I dag har jeg tatt bussen til stallen og lekt meg litt med Snurre. Han er enda teitere enn meg han. Det hender jo at jeg ikke kommer med en gang mamma roper på meg, men jeg kommer jo etterhvert. Mamma og Snurre øver på å stoppe og gå. Men i dag gikk den teite hesten bare fra mamma og innover veien i skogen. Jeg tenkte jeg skulle slå følge, så vi gikk oss en tur. Mamma kom etter. Snurre er mye større enn meg, så når veien er slutt og det bare er snø så gidder han ikke gå lenger, for han synker laaaangt ned i snøen. Så da fikk mamma tak i han. Men han gjorde det samme en gang til, litt nærmere stallen. Da tenkte jeg at jeg skulle hjelpe til å fange han. Det hele endte med at Snurre gikk først, mamma etter og jeg til slutt i ca 1,5 meter snø gjennom en hage. De som ante fred og ingen fare mens de så på tv, fikk ekstra kveldsunderholdning av familien Hofsstødum/Glærum/Isheim. Mamma var raskere enn Snurre og kom til veien først, så han som trodde han skulle få løpe fritt hjem til stallen, måtte gå pent ved siden av mamma hjem. Jeg som hadde vært lur, fikk fortsette å gå løs!!

Vi kan være ganske god kompiser!

Terri

Booooooooooooooring!!!!!!!!!!

Jeg liker dårlig å være syk.
Da skjer det ingenting.
Jeg må ta det med ro.
Det er ukult.

Jeg har derfor erklært meg selv
for frisk.
Jeg bestemte meg for å slutte å hoste.
Det er morsommere å være
på skitur
enn å hoste.

Jeg tok medisin i fem dager.
Det var lurt.
Den var nemlig pakket inn i
gulost og leverpostei.
Sånn sett var det kult
å være syk.

Men det er aller morsomt
å være frisk.
Da kan jeg tulle og tøyse
og legge ørene bakover
og spinne litt rundt.
Det er
GØY!

(Jeg lurte mamma. Hun trodde jeg var syk. Jeg ville bare slippe utstillingen på Hellerud!!!)

Det er lov for hunder å ha hemmeligheter!!!!!!!!!!!!!!!

HosteHost!

Forrige onsdag var jeg på skitur med mamma. Hun syns nok jeg var litt treig i starten, men jeg klarte faktisk ikke å løpe like fort som vanlig. Jeg måtte nemlig veldig hoste!!!Ganske ubehagelig var det, hosta nesten så mye at jeg måtte kaste opp. Men så de neste dagene så hostet jeg ikke så veldig mye, før søndag. Da begynte jeg å få hosteanfall, og på mandag måtte mamma ringe til dyrlegen. Jeg var ikke så syk, bare hostet veldig. Mat spiser jeg som bare det, og jeg drikker vann!
Men i dag kom mamma hjem fra jobb midt på dagen, da skjønte jeg at noe var muffins...!Vi tok bussen ned til Maridalsveien Smådyrklinikk, veldig lettvint syns jeg, da er det ikke så langt å reise for meg når jeg er syk eller må pusse tennene. Bussturen tar cirka 5 minutter, og jeg elsker jo å kjøre buss!!
Inne på venterommet var det selvfølgelig en teit katt i et bur. De er så rare. Sitter helt stille og stirrer. Jeg vil jo bare si hei, men de er bare rare.
Det var to andre hunder der og, den ene hadde en stor bandasje rundt magen. Jeg ble litt skeptisk, men regnet med at jeg skulle slippe å ha en stor bandasje på meg når jeg kom ut igjen.
Mens vi ventet ville mamma at jeg skulle veie meg. Litt pinlig ettersom det var mange som så på, men vekta var slett ikke verst. 12,8 kg, og jeg har jo tross alt fått mer muskler i det siste (håper jeg!).

Inne hos dyrlegen er det alltid litt skummelt. Freddy, det er dyrlegen, er veldig snill, men av og til må jeg ta sprøyter og det liker jeg dårlig. Så, når mamma løfter meg opp på bordet blir jeg ganske redd. Jeg piper og kryper sammen. Men denne gangen skulle Freddy bare lytte på meg og kjenne litt på halsen min. Lungene mine var fine, men da han kjente på lymfekjertlene mine, da måtte jeg hoste!! Da fant Freddy ut at jeg måtte ha hostemedisin, for jeg har nemlig kennelhoste. Jeg har jo ikke vært i en kennel, så det er litt rart, men jeg har luktet og hilst på mange hunder i skiløypa, kanskje noen av de har smittet meg.



Freddy sier jeg må slappe av, så nå blir det kanskje enda mer kos enn vanlig.


Det blir nok ikke så mye full fart på meg fremover, må ta det litt med ro. Dessuten kan jeg ikke ha kontakt med andre hunder på TRE UKER!!!!!!!
Litt teit, men jeg er jo litt sær, så jeg overlever vel det tenker jeg! :)


Rutine

Rutine er i grunn noe for meg. Jeg elsker rutiner. Da vet jeg hvordan dagen blir.
Jeg liker ganske godt å sove i sengen min om morgenen. Av og til må mutter'n rope på meg når vi skal gå morgentur. Så rusler vi en liten tur, jeg må jo alltid litt på do etter en god natt søvn. Så, når jeg kommer inn igjen, da spiser jeg frokosten min. Det er egentlig noe jeg har begynt med i det siste. Før var jeg nok litt særere, men jeg har fått nytt fòr og det er så godt at jeg klarer ikke la være å spise det. ProPlan heter det visst.
Etter frokosten går jeg og legger meg under bordet. Hvis jeg er heldig detter det nemlig ned noen menneskefrokostrester på gulvet. Smart å ligge der da!
Så, når menneskene har gått på jobben sin, da legger jeg meg i senga mi. Eller...kanskje i sofaen. Av og til hender det at de glemmer å lukke igjen noen dører, og da har jeg jo ikke annet valg enn å benytte meg av den store senga!!

Når ettermiddagen kommer, da pleier vi som regel å finne på noe gøy. Vi er alltid ute en tur, av og til på skitur, av og til leker vi med ball, og i dag har jeg vært med i stallen hos Snurre.



Kjekk kar!

Jeg syns det er ganske fint å være med i stallen, jeg pleier nemlig å løpe over jordet og jage kattene hos naboen. Det er en gjeng med teite katter egentlig, for de er ikke redd for meg!!De sitter bare helt stille og stirrer. Litt skummelt, men jeg bjeffer så høyt jeg kan.
Akkurat det tror jeg kanskje mutter'n blir litt lei av og til. Og jeg tror kanskje de som bor i huset blir litt lei og. Men det er så GØY, så når mamma roper høyt og sier jeg må komme tilbake, så later jeg som at jeg ikke hører det. Jeg bjeffer litt til, og så løper jeg tilbake etter 10 minutter cirka. Da syns jeg jo at jeg er ganske flink! :)
Men i dag fikk jeg ikke jage katter. Mamma ville nok ikke at jeg skulle forstyrre naboene, så da måtte jeg være inne i stallen. Jeg protesterte så godt jeg kunne, peip litt og surva så mamma skulle slippe meg ut. Jeg prøvde å lure meg ut døra også, men hun så meg dessverre.
Heldigvis gikk vi en fin tur etterpå, det pleier vi ofte å gjøre. Og i dag var det måneskinn, og jeg fikk løpe løs langs den fine elva. Da koste vi oss alle tre tror jeg!

Vi er faktisk ganske gode venner!





Bækk inn bissniss!!!

Verdens beste seng.

Det er deilig å være tilbake i byen, til vanlige rutiner!!!Det var gøy å være på Hedmarken å løpe fritt ute og kose seg, men det er ingenting som er som å komme hjem til sin egen seng!
Juleferien var slutt på lørdag. Da reiste vi til byen igjen, men først var det selvfølgelig en uendelig lang kjøretur. Jeg liker ikke så veldig godt å kjøre bil. Før pleide jeg å pese og skjelve, og nå har jeg lagt på litt piping også. Egentlig er det ikke så aller verst å kjøre i den bilen vi pleier å bruke nå, men jeg slapper ikke helt av likevel.
Vi kjørte dessuten på veldig mørke veier, for vi skulle innom å besøke noen som vi kjenner veldig godt, nemlig Fia og Sarek.(Og Guro og Leif Arvid og Ingrid). Fia og Sarek bodde ute på dagtid, og de bjeffet faktisk mer enn meg, så jeg ble litt overrasket og gikk en annen vei. De bodde sammen med to hunder til, de så litt skumle ut, de hadde lange bein og mye pels. Så ut som ulver faktisk, jeg fant det best å holdte meg med folka.
Det var uendelig deilig å komme tilbake til senga mi den kvelden. Skitur og biltur er ikke bare bare assa!
På søndag reiste jeg og mutter'n opp for å se til Snurre igjen. Han er ganske grei med meg, men de andre store hestene liker jeg ikke. De er veldig nysgjerrige og skal snuse på meg hele tiden. Jeg liker best og lukte etter mus og katter. I tillegg står jeg alltid under krybbene når de rare hestene spiser kraftfòr, da mister de nemlig alltid noe til meg!! :)

Kraftfòr!

Nå skal vi ut på kveldstur!