Lazy Days.

Kamuflerer meg helst i sofa'n.

Slapp stemning om dagen. Lavtrykk og varmt syns jeg. Og dessuten tordner det. Jeg liker det ganske dårlig, og av og til tordner det når jeg er alene hjemme mens mamma er på jobb. Men det går helt fint, jeg er jo en middelaldrende dame, så jeg kan ikke frike helt ut. Lzm.

Men hvis jeg er slapp, så er mutter'n enda verre. Jeg sa jo at hun synger på tur. Og i dag var hun helt håpløst. Jeg elsker jo å snuse, og jeg er ikke fremmed for å jage fugler dersom det dukker opp noen (Båndholder anm: Dukker opp og dukker opp, Norwegians rutefly fra Bergen dukker ikke brått opp og det er ingen fugl. Tøysa.). Men hu, hu står og ser på småfugler som hopper rundt i et tre. Hu står og ser på grønne planter. Snuser ikke en gang. Bare ser. Mistenksomt. Jeg måtte vente på a. Det skjer ikke hver dag.

Hun måtte forresten vente på meg en gang. Jeg så en kjekk kar. En taus, men høyreist kar. Det kan jeg like.

Ligna på denna!

I left alone, I left the world, I was running

Mamma synger når vi er på tur. Jeg prøver å holde fokuset på snusing kombinert med snøfting og lukting, men av og til må jeg kikke opp på båndansvarlig for å se hva hu egentlig driver med. Ofte ender det at jeg bare vender tilbake til snusinga. For mamma, hu bare synger.
I dag har vi gått på tur fra Sogn og hjem. Heldigvis har jeg ikke vært der så ofte, så jeg kunne bruke veldig mye tid på å snuse. Så da kunne hu stå der da:

Remember how I said I’d come someday baby,
How I said I’d come around to see you one day,
I said I’d try to find a way to run away

I’d get away some day

And I’m gonna come someday baby,
Gonna fire on the water, hear you say,
I’m gonna fire on the water, trying to find you again and say:
I never thought I’d see you again

I never thought I’d get to be with my best friend,

Never thought I had to tell you again,

Never thought I had to tell you how I lost my mind again.

I left alone, I left the world

I was running,
To be by your side

I was dying, alone by your side

I was flying.
I came alone,

I’ve come a long way to get here,

The leaves they fall to my feet at home,

They mean nothing to me.
No no no, no no no, no no no, no no no, no no no, no no no Yeah Yeah, Yeah Yeah

Gratulerer med dagen!!!!!!!!!

Jeg har allerede vært ute og sjekka trøkket. Det var dårlig trøkk. Jeg hørte noen korps og så noen folk i fine klær, men artigere var den skumle schæferen på bakketoppen og lukta av katt ute på haugen. Dessuten ble jeg vekket så tidlig, at nå tror jeg at jeg skal sove mer. Det er digg og sove. Mutter'n har en date med prinsessehesten i Maridalen, men jeg kan ikke være med å løpe løs for det kan bli dyrt.

Stikker og slapper av.

Besøkssøndag!

Jeg er egentlig litt skeptisk til besøk. Jeg liker å ha mitt eget hus for meg selv. Pleier å sørge for at de som kommer, og da snakker jeg stort sett om de som har fire bein og snute sånn som meg, at de må sitte borte ved døra og ønske seg ut. Stua er min, og...kjøkkenet er mitt. Alt er mitt. Jeg eier faktisk hele Nordmarka og for de som lurte. 
Klokka 08.30 i dag tidlig fikk jeg besøk. Mamma styra noe veldig, hun kom nemlig hjem kun 3 timer før besøket kom. Merkelig, være ute hele natta på den måten, i regnet...!Men læll, det var Mio som kom på besøk. Egentlig så liker jeg Mio, men jeg liker jo enda bedre å være sjef. Så jeg sa fra at hagen er min, men jeg lot han være med inn. Og, han er....veldig kjekk assa!

høøøøønk

Han er liksom litt tøff, bare gikk rett inn og la seg på min faste plass!Jeg ble litt paff jeg, og litt imponert faktisk. Så, i dag er det koselig å ha besøk. Vi har gått en ørliten tur, men mamma ser ikke helt normal ut i dag, hun skjelver og ser blek ut. Jeg tror kanskje ikke det er så lurt å være ute hele natta. Man burde heller være inne og sove sånn som jeg!


peeeeeeaaace ut. legg dere på rygg og slapp a.

When MOM takes over...

If you're looking for love, get a heart made of steel
Cuz you know that love kills
Don't go messing with love, it'll hurt you for real
Don't you know that love kills?

Protect yourself cuz you'll wrack yourself
In this cold hard world, so check yourself

Marit får stjerner i øya så fort overtrekksdressen er på.

You can see your dreams and you shield yourself
'Til that one kind soul reveals itself
Mmmh and I know when you're into deep
Use to think of me sometimes

Stockholm syndrome in misery
There's a penalty for love crimes

ps:i morgen er det f e s t.

Det er 20 grader vann på Katten,

- ihvertfall er det sikkert mer enn 18.

Eller ikke. Men egentlig så bryr jeg meg ikke så veldig mye om det. Jeg elsker å bade uansett. Og i alle fall nå, for nå er det veldig varmt ute. Det er mye bedre å bade, eller ligge på kalde fliser, enn å være ute i den varme sola. Men mamma liker sola. Hun setter seg i stolen ute på plenen og ser på sola. Eller, hun har øynene lukket. Merkelig. Jeg derimot, jeg liker bedre å lukte litt på plenen og se på alle de dumme fuglene som sitter i trærne. De burde egentlig bli bjeffa på, men mamma liker ikke sååååå godt at jeg bjeffer når hun skal ha øynene igjen, så da prøver jeg å være litt stille.

Før helgen var jeg hos Dyrlegen. Ja, han heter faktisk det. Dyrlegen med stor D. Vi tar alltid buss til Dyrlegen, det er fint. Jeg elsker å kjøre buss. Jeg lurer nemlig alle til å tro at jeg er verdens søteste og snilleste hund (du er jo i grunn det da.mamma). Denne gangen var det en hel barnehage på bussen. Jeg hilser på alle, og etterpå sitter jeg pent og hører på alt det fine de menneskene sier om meg. Digg.
Inne hos Dyrlegen er det ikke like gøy. Jeg hater det høye bordet. Jeg må stå på det, og når jeg står der, skjer det alltid noe kjipt. Som regel stikker Dyrlegen meg med en sprøyte. Det gjorde Dyrlegen denne gangen og. Mamma sier jeg må få vaksine for å holde meg frisk. Jeg tviler. Jeg er jo frisk. Dumme mamma. Og dessuten hadde mamma med en pose med bæsjen min. Dyrlegen sa at jeg ikke hadde orm. Der ser dere, jeg er frisk!!!!!!!!!! :)

Vurderer å begynne med no nytt...

TeaterDvale

Sjå treet.Einsamt står det, nakent i kaldt, gullbleikt mars-gry med skarp kant av skaresnø kring foten. Dei andre tre her på sletta står samansigne i stivt bar og søv trygt i sin vinter. Men dette er annleis enn dei. For dette aleine er nakent og ventar lauv. Knuppane ligg alt som dropar tett etter kvar ein kvist. Varsamt og vàkt, urørleg står treet og ber sin skatt med veikt skin som av perler kring seg frå rot til topp.

Gå ikkje nærare. Stilt skal det vere her enno, ingen må vakne her enno, men snart, snart - - derfor ligg dette mjuke skimmer vàrt som ein lykkeleg draum over det sovande liv.            Alt på vår jord som ber knuppar og veit si fullbyrding nær, har dette skimmeret kring seg av venting og togn og draum. Så rart å ha sett det treet. Så godt å ha vore det treet - og vere det, enno ein morgon.