24. feb. 2011

Førminæjtr.

" Noen hunder med mye ”underull” kan røyte litt hele vinteren pga temperaturforskjellen mellom utendørs og innendørs."

Jeg er en hund med underull. Om det er det ingen tvil. Jeg tror kanskje mamma skulle ønske jeg hadde litt mindre underull noen ganger. Flaks for henne, snart er det ikke mer underull igjen! Hun syns kanskje ikke det er like festlig at storparten av underulla jeg hadde ligger igjen på gulvet og på alle klærne hennes, men det bryr jeg meg ikke nevneverdig om.
Sofaen får jeg ikke bruke for tia,
men folka er jo ikke hjemme hele dagen.....
Det klør veldig når all den teite pelsen skal av. Foran og bak. Mamma børster meg for å få vekk håra litt raskere. Det lugger litt så da kan det hende jeg sutrer litt. Etterpå må jeg rulle meg, og det er veldig morsomt nå som det er snø!Da kan jeg skli bortover på ryggen, og da blir mamma i godt humør igjen selv om hun har hår overalt!

I dag har jeg tatt bussen til stallen og lekt meg litt med Snurre. Han er enda teitere enn meg han. Det hender jo at jeg ikke kommer med en gang mamma roper på meg, men jeg kommer jo etterhvert. Mamma og Snurre øver på å stoppe og gå. Men i dag gikk den teite hesten bare fra mamma og innover veien i skogen. Jeg tenkte jeg skulle slå følge, så vi gikk oss en tur. Mamma kom etter. Snurre er mye større enn meg, så når veien er slutt og det bare er snø så gidder han ikke gå lenger, for han synker laaaangt ned i snøen. Så da fikk mamma tak i han. Men han gjorde det samme en gang til, litt nærmere stallen. Da tenkte jeg at jeg skulle hjelpe til å fange han. Det hele endte med at Snurre gikk først, mamma etter og jeg til slutt i ca 1,5 meter snø gjennom en hage. De som ante fred og ingen fare mens de så på tv, fikk ekstra kveldsunderholdning av familien Hofsstødum/Glærum/Isheim. Mamma var raskere enn Snurre og kom til veien først, så han som trodde han skulle få løpe fritt hjem til stallen, måtte gå pent ved siden av mamma hjem. Jeg som hadde vært lur, fikk fortsette å gå løs!!

Vi kan være ganske god kompiser!

2 kommentarer:

  1. Herlig Litla, stå på du og skyld på den største... Er alltid slik at den minste slipper unna vait du ;-)

    SvarSlett
  2. Så morsomt!!! :-) Like gøy hver gang å lese hva du skriver!

    SvarSlett