VårStreik

Jeg er sta. Og egen. Jeg bestemmer selv når jeg vil spise. Ulempen er bare at mamma går til motkamp. Vi har diskutert maten min og spisingen min mang en gang, vi blir sjelden helt enige.
Selv om jeg selvfølgelig ikke føler meg en dag eldre enn 2 år, er realiteten en annen, faktisk. Jeg ble 7 år i fjor høst, med det fører faktisk at jeg må spise gamlis-mat. Jeg er en senior.
Og da protesterer jeg. Jeg gidder ikke å spise. Det går kjempefint, en god stund. Så blir jeg så sulten at jeg må be mamma om å hente mat til meg. Hun ekke så lettvinn dessverre.

Klassisk streikepositur fra et tidligere opprør.



Men heldigvis finner vi ofte på noe som er enda morsommere enn å spise. I dag har vi vært på en kjempefin tur langs Maridalsvannet. Jeg har faktisk vært veldig flink. Jeg var jo sulten, så jeg gjorde det meste for å få meg en bit av yndlingsgodteriet mitt.
Faktisk, så satt jeg helt stille og fulgte med på mamma når det gikk en sånn hvitbamsehund rett forbi meg. De sa jeg var flink. Det er jo ikke feil!
OG så, rett rundt svingen var det faktisk 5 andre hunder som var på tur. Mamma prøvde først å få meg til å fortsette å fokusere på henne, men hun forstod raskt at det bare var å legge på røret. Vi må nok øve litt mer. Det var veldig mange fine hunder. Jeg er jo litt skeptisk. Jeg er jo tross alt sjefen over Korsvoll/Kjelsås/Brekke. Men dissa var ikke verst. Jeg snuste og snakket med alle sammen.
Så gikk mamma og jeg og koste oss på stiene ved vannet. Jeg tittet litt på fuglene, men mamma har lært å si NEI på kurs, og egentlig er det best å være på lag med mamma.





Kan ikke klage med dette nærområdet! :)



Og når jeg kom hjem....DA SPISTE JEG MAAAAAAAAATEN MIN!

:)