Førminæjtr.

" Noen hunder med mye ”underull” kan røyte litt hele vinteren pga temperaturforskjellen mellom utendørs og innendørs."

Jeg er en hund med underull. Om det er det ingen tvil. Jeg tror kanskje mamma skulle ønske jeg hadde litt mindre underull noen ganger. Flaks for henne, snart er det ikke mer underull igjen! Hun syns kanskje ikke det er like festlig at storparten av underulla jeg hadde ligger igjen på gulvet og på alle klærne hennes, men det bryr jeg meg ikke nevneverdig om.

Sofaen får jeg ikke bruke for tia,
men folka er jo ikke hjemme hele dagen.....

Det klør veldig når all den teite pelsen skal av. Foran og bak. Mamma børster meg for å få vekk håra litt raskere. Det lugger litt så da kan det hende jeg sutrer litt. Etterpå må jeg rulle meg, og det er veldig morsomt nå som det er snø!Da kan jeg skli bortover på ryggen, og da blir mamma i godt humør igjen selv om hun har hår overalt!

I dag har jeg tatt bussen til stallen og lekt meg litt med Snurre. Han er enda teitere enn meg han. Det hender jo at jeg ikke kommer med en gang mamma roper på meg, men jeg kommer jo etterhvert. Mamma og Snurre øver på å stoppe og gå. Men i dag gikk den teite hesten bare fra mamma og innover veien i skogen. Jeg tenkte jeg skulle slå følge, så vi gikk oss en tur. Mamma kom etter. Snurre er mye større enn meg, så når veien er slutt og det bare er snø så gidder han ikke gå lenger, for han synker laaaangt ned i snøen. Så da fikk mamma tak i han. Men han gjorde det samme en gang til, litt nærmere stallen. Da tenkte jeg at jeg skulle hjelpe til å fange han. Det hele endte med at Snurre gikk først, mamma etter og jeg til slutt i ca 1,5 meter snø gjennom en hage. De som ante fred og ingen fare mens de så på tv, fikk ekstra kveldsunderholdning av familien Hofsstødum/Glærum/Isheim. Mamma var raskere enn Snurre og kom til veien først, så han som trodde han skulle få løpe fritt hjem til stallen, måtte gå pent ved siden av mamma hjem. Jeg som hadde vært lur, fikk fortsette å gå løs!!

Vi kan være ganske god kompiser!

Terri

Booooooooooooooring!!!!!!!!!!

Jeg liker dårlig å være syk.
Da skjer det ingenting.
Jeg må ta det med ro.
Det er ukult.

Jeg har derfor erklært meg selv
for frisk.
Jeg bestemte meg for å slutte å hoste.
Det er morsommere å være
på skitur
enn å hoste.

Jeg tok medisin i fem dager.
Det var lurt.
Den var nemlig pakket inn i
gulost og leverpostei.
Sånn sett var det kult
å være syk.

Men det er aller morsomt
å være frisk.
Da kan jeg tulle og tøyse
og legge ørene bakover
og spinne litt rundt.
Det er
GØY!

(Jeg lurte mamma. Hun trodde jeg var syk. Jeg ville bare slippe utstillingen på Hellerud!!!)

Det er lov for hunder å ha hemmeligheter!!!!!!!!!!!!!!!

HosteHost!

Forrige onsdag var jeg på skitur med mamma. Hun syns nok jeg var litt treig i starten, men jeg klarte faktisk ikke å løpe like fort som vanlig. Jeg måtte nemlig veldig hoste!!!Ganske ubehagelig var det, hosta nesten så mye at jeg måtte kaste opp. Men så de neste dagene så hostet jeg ikke så veldig mye, før søndag. Da begynte jeg å få hosteanfall, og på mandag måtte mamma ringe til dyrlegen. Jeg var ikke så syk, bare hostet veldig. Mat spiser jeg som bare det, og jeg drikker vann!
Men i dag kom mamma hjem fra jobb midt på dagen, da skjønte jeg at noe var muffins...!Vi tok bussen ned til Maridalsveien Smådyrklinikk, veldig lettvint syns jeg, da er det ikke så langt å reise for meg når jeg er syk eller må pusse tennene. Bussturen tar cirka 5 minutter, og jeg elsker jo å kjøre buss!!
Inne på venterommet var det selvfølgelig en teit katt i et bur. De er så rare. Sitter helt stille og stirrer. Jeg vil jo bare si hei, men de er bare rare.
Det var to andre hunder der og, den ene hadde en stor bandasje rundt magen. Jeg ble litt skeptisk, men regnet med at jeg skulle slippe å ha en stor bandasje på meg når jeg kom ut igjen.
Mens vi ventet ville mamma at jeg skulle veie meg. Litt pinlig ettersom det var mange som så på, men vekta var slett ikke verst. 12,8 kg, og jeg har jo tross alt fått mer muskler i det siste (håper jeg!).

Inne hos dyrlegen er det alltid litt skummelt. Freddy, det er dyrlegen, er veldig snill, men av og til må jeg ta sprøyter og det liker jeg dårlig. Så, når mamma løfter meg opp på bordet blir jeg ganske redd. Jeg piper og kryper sammen. Men denne gangen skulle Freddy bare lytte på meg og kjenne litt på halsen min. Lungene mine var fine, men da han kjente på lymfekjertlene mine, da måtte jeg hoste!! Da fant Freddy ut at jeg måtte ha hostemedisin, for jeg har nemlig kennelhoste. Jeg har jo ikke vært i en kennel, så det er litt rart, men jeg har luktet og hilst på mange hunder i skiløypa, kanskje noen av de har smittet meg.



Freddy sier jeg må slappe av, så nå blir det kanskje enda mer kos enn vanlig.


Det blir nok ikke så mye full fart på meg fremover, må ta det litt med ro. Dessuten kan jeg ikke ha kontakt med andre hunder på TRE UKER!!!!!!!
Litt teit, men jeg er jo litt sær, så jeg overlever vel det tenker jeg! :)